«Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den». (1 Kor 10,13 )

Hverdagen i vår vestlige del av verden er sammensatt av mange små og store fristelser. Som ungdom i dag blir en påvirket av impulser fra andre gjennom samfunn, kultur, hverandre og medier.

Mange fristelser

Baktaling, utestenging, festing med mengder alkohol, porno, sex før ekteskap osv, er hverdagen for mange rundt oss. Ja, ikke bare de rundt oss, men kanskje til og med oss selv. Det er ikke bare de kristne som ikke går på søndagsmøtene dette gjelder. Dette gjelder kanskje flere i din menighet.

Fristelser har vært kjent på jorden helt fra de første mennesker. GT forteller mange historier om trofaste Gudsfølgere som faller for fristelser, det samme gjør NT. Gir Gud opp disse fordi de har syndet? Hater Gud dem? Nei, de får nye sjanser.

Har du noen gang blitt fristet til å ta en bit av sjokoladeplaten til roomien din?

Har du blitt fristet til å lyve å si at du har planer i lunsjen i stedet for å spise sammen med noen du mener du ikke kommer så godt overens med?

Skal du komme nærmere Gud må du bruke tid sammen med ham

Har du noen gang blitt fristet til å se på bilder, eller sette på en film du vet ikke er bra for deg?

Ifølge Bibelen er ingen av disse fristelsene noen du ikke kan motstå. «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk» (Fil. 4,13). Det handler nok litt om disiplin, og ikke minst motivasjon. Hvor motivert er du til å følge Jesus, og Guds bud? Er du «all inn», eller er du en som bare henger etter i et tau?

Kransen og gaven

La oss bla tilbake et kapittel og lese fra 1 Kor 9, 24-27

«Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere vinner den! Enhver som deltar i idrettstevling, er avholdelige i alt – de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig. Så løper jeg da ikke som på det uvisse, jeg kjemper ikke som en som fekter i løse luften. Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke slev skal finnes uverdig.» 

Vi blir oppfordret til å ha et mål, og til å virkelig gi på i løpet mot himmelen. Vi skal ikke bare delta i løpet, men løpe for å vinne, eller gjøre vårt beste.

Her er det viktig å skille mellom kransen og gaven. Rettferdiggjørelsens frie gave er ikke et resultat av gode gjerninger, dette er gratis, noe vi har fått. (Rom 4, 1-8) Imidlertid er kransen en påskjønnelse for utholdenhet og lidelse for Kristi sak. (Fil 1, 29., 2 Tim 2,12)

Bli i Jesus

Vi blir her motiverte til å gi på i løpet, men hvordan holde energien og innsatsen oppe når vi blir trette?  Jesus forteller hvordan i Joh 15,4-5:

«Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.»

Gud gir oss kraft og styrke hver dag. Det er Gud selv som skal gi deg motivasjon, innsats og energi, men bare om du slipper ham til. Skal du komme nærmere Gud må du bruke tid sammen med ham, akkurat som du må bruke tid sammen med venner skal en holde vennskapet ved like, og la det vokse.

Å leve nær Gud

Lever du nær Gud vil det bli lettere å motstå fristelser, og gjøre det som er rett i Guds øyne. Det er vanskeligere for samvittigheten å såre en venn enn å såre en bekjent. Så strev etter å gjøre Guds vilje ved å komme nærmere ham.

Nå kommer ikke alt dette til å løse opp i alle fristelser, og til tider kan det føles som om fristelsene kommer på samlebånd der du ikke makter å stå mot alle disse. Har du syndet, skal du vite at du får tilgivelse fra Gud.

Kanskje føler du deg ikke lenger hjemme, eller er velkommen i menigheten på grunn av at du har gjort noe galt. Da vil jeg si til deg at menigheten ikke er for de perfekte. Den er ikke for de som «presterer».

Uansett hva vi har gjort skal kirken være et sted der vi er elsket og velkommen. Som et hjem.