For at en festival som UL skal kunne gå knirkefritt, trengs det hardbarka dugnadsånd. Over 600 frivillige setter av over 300 000 timer i løpet av året, for at den ukeslange festen skal bli uforglemmelig for deltakerne.

Aud Jorunn Ege Espeland og Eli Bjuland sitter i vaktbua utenfor Randaberg Arena. Stemninga er upåklagelig, selv om regnet høljer ned i mørket utenfor. Klokka har bikka tolv, og vakta til Aud og Eli har nettopp begynt. De skal se til at alt går greit for seg på festivalområdet frem til de blir avløst klokka sju i morgen tidlig.

– Vi skal gå en runde i timen på campingplassen – både der teltene er, og der campingvognene er. Vi skal være i beredskap, viss det skulle skje noe.

– Hvorfor gidder dere å ofre nattesøvnen for å være vakt på UL?

– Vi brenner for UL. Vi reiste på UL når vi selv var ungdommer, og vi gleder oss over at det fortsatt kan være så bra som det er. Også er vi jo lærere med ferie, så vi kan gå hjem og legge oss i morgen tidlig.

Til vanlig er internatskolen Tryggheim arbeidsplassen til de to damene i gult. De er vant til å gå tilsyn også der. Med et lurt smil om munnen forteller Eli at de har fått en viss kompetanse i å håndtere en del diskusjoner med ungdom på nattestid.

De gjør seg klare til å ta fatt på første patruljering. Forhåpentligvis varer gløden og gleden helt til soloppgang. For positiviteten skal det ikke stå på.

– Det blir nok god stemning utover natta. Men vi må si at vi skulle ønske vi hadde litt bedre stoler her i vaktbua.