UP Tilbake
Det enkle vanskelige utseendet

Det enkle vanskelige utseendet

Bryr vi oss for mye?

Tema

Tema på iTro i januar og februar er «Skam».

Jeg leste nylig en sak på NRK.no om en sminkør som bestemte seg for å gi et mobbeoffer en fin opplevelse. En jente som hadde blitt utsatt for grov mobbing via sosiale medier, opplevde at noen profesjonelle kom og sminket og stylet henne på et hotell i Geilo.

Saken skapte noe debatt på nettet. Mange var enige om at dette på mange vis var en hyggelig gest. Andre var mer kritiske.

En skribent fra tidsskriftet Minerva, Anne Siri Koksrud Bekkelund, skrev i et innlegg at NRK burde vite bedre. Koksrud skriver i sin artikkel: «13 år gamle jenter trenger ikke å bli fortalt at de bare må lære seg å sminke seg. De trenger faktisk å bli fortalt at deres verdi ikke er avhengig av hvordan de ser ut». Hun oppfordret leserne til å slutte å snakke så mye om utseendet og ikke gi det mer betydning enn nødvendig.

Et glossy verdensbilde

Bilde, Grete
Grete Yksnly Martinsen, sjelesørger i NLM.

Grete Yksnøy Martinsen arbeider som sjelesørger i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Sjelesorg er et samtaletilbud som finnes i mange kristne sammenhenger, og ordet betyr omsorg for sjelen.

Jeg ringte Grete og spurte om hva jentene og guttene hun snakker med tenker om utseendet. Flere av dem hun snakker med tar opp temaene utseende, kropp, mat og trening, forteller hun. – Det er et skremmende kostholdshysteri der ute. For eksempel har mange svært oppegående jenter, med gode venner og god familie, et usunt forhold til mat og trening, bemerker Grete.

Hun er redd for eksempel blogg-verdenen påvirker jentene mye. – Det finnes så utrolig mange bloggere som skriver om emner de ikke har noen formell kompetanse innenfor. Likevel hører mange unge jenter på dem. Dette medfører at en glossy og unaturlig verden får definisjonsmakt. Skal virkelig disse få definere hva som er fint?, spør hun.

Grete er enig med Koksrud, men trekker frem at det er de voksne som må stå frem som gode eksempler ved ikke å snakke så mye om mat og kropp. – I den fasen av livet mange unge er i, er det naturlig å være usikker. Unge har på en måte lov til det. Men voksne burde ta ansvar og modellere en annen sannhet!, understreker hun.

Bare slutte å bry oss?

Så nå sitter jeg her og tenker: godt og fint. Slutt å snakk så mye om det. På mange måter er jeg veldig enig. Samtidig spør jeg meg selv: er det bare så lett å ikke snakke om utseendet? Vi er jo kropp. Det er noe vi ikke kan komme bort fra. Vi har også det utseendet vi har, sånn er det.

I dokumentarserien «Sykt perfekt» på TV2 møter vi 7 jenter som prøver å få til et perfekt liv når det kommer til trening, mat og utseendet. Ordet perfekt stammer fra latin og betegner noe som er fullført og ferdig.

Ingen mennesker er perfekte. Men som professor Paul Otto Brunstad skriver i et innlegg på bloggen sin «Klokt lederskap»: Vi kan likevel glede oss over det uferdige, for da er heller ikke vi ferdige som mennesker.

Jeg tror vi må øve oss på å leve med og akseptere det uperfekte, også når det gjelder utseendet vårt. Jeg tror vi må øve oss i å være glad i oss selv, med alle de sidene vi liker, men også med de sidene vi ikke liker så godt.

Livet er fargerikt

Dersom vi blir for opptatt av utseendet, blir vi for opptatt av å synes istedenfor å leve. Livet er i seg selv ikke perfekt. Men det er veldig fargerikt. Her finnes både gleder og sorger, skuffelser og seire. Jeg tenker at jeg ønsker å leve på godt og på vondt og ikke skåne meg for livet.

Som Grete Yksnøy var inne på, hva er definisjonen på fint og pent forresten? Er det kun det ytre mennesket? Det fineste jeg vet om i hele verden er når en god venninne av meg ler. La oss prøve å stoppe opp litt ved det ekte og det gode som kilder til skjønnhet og ikke bare se til rosabloggere og veltrente fotballspillere.

Elsket

Karsten Isachsen, kjent skribent og prest, døde for et par uker siden. Han har sagt noe som jeg synes er fantastisk, og det er dette: meningen med livet er å bli elsket. Vi trenger å bli elsket frem akkurat slik vi er. Med alle de ulike sidene vi har, fine og mindre fine. Godtatt og elsket.

Jeg tror på en Gud som elsker meg inn i det dypeste innerste av det jeg er. Det er forunderlig stort å tenke på. Gud løfter sitt gode blikk mot meg og ser på meg med kjærlighet. Jeg kan oppleve en smakebit av dette når presten lyser velsignelsen i kirken:

Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg
og være deg nådig!
Herren løfte sitt ansikt mot deg
og gi deg fred! (4. mos 6, 24-26)

Og her slutter mine funderinger over utseendet. Konklusjonen min blir i denne omgang at vi må øve oss på å ha motet til og gleden over å ikke være perfekte. Og vi må la noen elske oss, akkurat slik vi er.

Siste fra hver kategori