Makt i de foldede hender?

Makt i de foldede hender?

Er ikke egentlig det å folde hendene det dummeste du kan gjøre hvis du vil at noe skal skje? Vel, ikke ifølge Jesus.

Skal jeg få noe gjort, er jeg nokså avhengig av hendene mine. Jeg får ikke gjort stort uten dem.

Hvis du er i tvil, kan du jo for eksempel prøve å kle på deg om morgenen uten å bruke hendene, eller du kan prøve å pusse tennene, steke noen egg, smøre deg med solkrem og spille litt volleyball eller sage ned en bjørk med andre deler av kroppen enn hendene.

Og hvis du synes disse utfordringene var barnemat, kan du gjerne avslutte med å skrive en lang og detaljert mail til meg om hvordan dagen din har vært.

Det mest maktesløse i verden

Derfor synes jeg det er en tittel på en kristen sang som virker i utgangspunktet virker litt absurd. «Det er makt i de foldede hender». For ærlig talt, er det noe som er maktesløst, så er det jo nettopp et sett med foldede hender!

Bare tenk litt på det: ikke bare er den høyre hånda di satt ut av spill, så du ikke får brukt denne. Men du bruker den til å holde fast den venstre, sånn at ikke den får gjort noe heller! Dette virker jo som verdenshistoriens dårligste oppskrift på å få noe gjort.

Da er hendene mine på det sterkeste

Men så fortsetter sangen med en setning som gir det mening å gjøre mine egne hender passive: «Men mot allmaktens Gud du dem vender, Han har lovet at svar skal du få.»

Noe av det mest effektive jeg kan gjøre med hendene mine, er derfor nettopp å gjøre dem helt svake, folde dem i bønn, og overlate kontrollen til Gud.

Han som hører bønn, og som har lovet å svare. Da er hendene mine ironisk nok på sitt sterkeste. Ikke fordi de i seg selv er sterke, men fordi de henvender seg til han som er den sterkeste.

«Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.» (Matt 7,7-8)