En disippel er i bevegelse

Som kristne har vi minst to ting felles. Det første er at vi vet at da Jesus seiret over vår synd på korset, ga han oss muligheten til å leve evig. Det er Guds nåde til oss. Det andre er at uansett hvor klok du føler deg, eller hvor smart andre mener at du er, så har Gud mer for deg. Uansett hvem du er, i vennegjengen, i familien eller i sammenligning med andre kristne – så er Gud større enn deg. Og han har mer å gi deg, og mer å vise deg. Det er bibelsk å vokse. Nåde over nåde.

Én ting er sikkert – uansett om du har vært kristen i 50 år eller er ganske fersk, om du er en erfaren teolog eller akkurat har begynt å oppdage skattene i Bibelen, så har Gud mer for deg. For ingen av oss kjenner Gud fullt ut.

Å bli kristen er ikke å komme til Jesus, og så bli stående stille

Å bli kristen er ikke å komme til Jesus, og så bli stående stille. Det er å bli en disippel som ønsker å praktisere det Gud lærer oss, et liv i bevegelse. Gud vil lære deg mer om hvem han er, og mer om hvordan han ønsker å lede deg i hans plan.

Når Paulus skriver til menigheten i Korint, sier han at han måtte snakke til dem som umodne kristne, som spebarn i Kristus. (1. Kor 3,1-2) Han måtte gi dem melk, fordi de ennå ikke tålte fast føde. Det sier oss noe om at Gud vil at vi skal vokse. Han vil ikke at vi skal forbli spebarn, men at vi skal lære mer, bli modnere, og tåle fast føde. Det er jo et sikkert tegn på at babyen vokser – det begynner å spise grøt, most mat, og etter hvert fast føde. Det er en prosess, og resultatet er at barnet vokser. Gud vil at barna hans skal vokse. Han vil at de skal leve et liv i bevegelse.

Dette livet som en disippel i bevegelse, har en retning

Dette livet som en disippel i bevegelse, har en retning. Vi beveger oss nærmere Gud gjennom at vi ser mer og mer av hvem han er. Men vi kan også si: «nåde – ja takk og lov,» og stoppe der. Da tar vi ikke løftene Gud har gitt om at han er med oss på alvor. Vi bare drikker melk. Livet med Gud, – livet bygget på nåden – er mer enn det. Livet i nåden er å vokse. Livet som disippel er å ta Guds løfter på alvor.

Kanskje tenker vi at nåden er så uforståelig stor. Vi føler oss små og uverdige i møte med Guds kjærlighet, og så glemmer vi å se videre. For nåden er fantastisk og uforståelig for oss mennesker, men den er også bare begynnelsen. Nåden skal være grunnlaget vi bygger livet vårt på, så skal vi leve på det grunnlaget. Vi skal være mennesker, disipler, i bevegelse.