Forsvare troen med alle midler?
- Det er fristende å svare med samme mynt når noen rakker ned på troen vår.
I møte med ikke-kristne som rakker ned på troen vår, er det fristende å svare tilbake med samme mynt. Men vi er kalt til å være annerledes.
En noe usjarmerende egenskap ved det å være menneske, er at man irriterer seg over så mye og så mangt. Høyt på listen over ting jeg selv irriterer meg over, kommer Liverpool-seire, veps og høye dørkarmer.
Fordomsfulle påstander
Likevel er det få ting som irriterer meg mer, enn når folk kommer med usaklige og fordomsfulle påstander om troen min.
Spesielt fremtredende er dette i diverse kommentarfelt på Internett, hvor man kan komme over utsagn som «De som er kristne tror jo bare på en eventyrbok!» og «Det er utrolig at det går an å være kristen i 2016!»
Det er kanskje ikke så rart at jeg blir irritert over sånne påstander, da jeg synes de er respektløse og feilaktige. Men så er det aldri noe særlig hyggelig å bli fremstilt som en tulling, heller. Jeg kjenner meg angrepet.
Følg Bibelen
Da er det fint at vi i følge Bibelen har all rett til å forsvare troen vår. Peter skriver for eksempel dette i 1.Peters brev, kapittel 3, vers 15:
«Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier.»
Angrep er jo som kjent det beste forsvar, så da er det vel bare å kjøre på og sette hardt mot hardt i det som kan bli en heller utrivelig diskusjon?
Nei, det er ikke slik det funker. Og det er nå det begynner å bli vanskelig. Peter skriver nemlig videre i neste vers:
«Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet. Da vil de som baktaler dere for deres gode livsførsel i Kristus, bli gjort til skamme med sine beskyldninger»
Holde hode kaldt
I møte med en aggressiv og usaklig motpart, er det virkelig ikke lett å holde hodet kaldt. Bedre blir det ikke av at det umiddelbart melder seg et nytt spørsmål: Hvordan kan man egentlig vite om man forsvarer troen ydmykt og med gudsfrykt?
Selv har jeg enda ikke funnet noe klart svar på det. Og jeg vet heller ikke om det finnes. Men jeg tror man kan komme et stykke på vei ved å gjøre disse tre tingene:
-
Be om at Gud må være med deg, og at du må bli brukt som Hans redskap.
-
Svar på en hyggelig og vennligsinnet måte, uansett hvor usaklige de du diskuterer med måtte være.
-
Innse at du ikke har fasitsvaret på alle vanskelige spørsmål her i livet.
Kanskje kjennes dette passivt og nytteløst ut. Vi lever tross alt i et samfunn hvor det er den som skriker høyest som får oppmerksomhet.
Men det er da vi skiller oss ut. Akkurat som Jesus har kalt oss til.
